Hvorfor innholdet ditt får engasjement, men ingen kjøper

Du poster konsekvent. Folk liker og kommenterer. Men når du skal selge eller lansere? Ingenting…

Du har en god følgerskare, folk engasjerer seg, og du føler at du gjør alt "riktig" når det kommer til innhold. Men henvendelsene uteblir.

Det er ikke innholdet ditt som er problemet. Det er hva slags innhold du lager.

Du lager feil type innhold

Mange gjør en kritisk feil: De lager innhold som får engasjement, ikke innhold som skaper kjøpere.

Engasjement-innhold ser sånn ut:

• "5 tips for bedre produktivitet"

• "Morgenrutinen min"

• Relaterbare memes og quotes

Kjøper-innhold ser sånn ut:

• "Hvorfor produktivitetstips ikke fungerer (og hva du trenger i stedet)"

• "Hvorfor du ikke får resultater selv om du er konsekvent"

• Innhold som får folk til å tenke annerledes om problemet sitt

Se forskjellen? Det første får folk til å nikke. Det andre får folk til å tenke.

De tre typene innhold du trenger

For å faktisk konvertere følgere til kunder, trenger du en miks av:

1. Innhold som forteller at det de gjør nå ikke funker - Folk tror de vet hva problemet er. Din jobb er å vise dem at det de gjør for å løse det... faktisk holder dem tilbake.

2. Innhold som viser ekspertise Ikke bare "her er tips" – men hvorfor disse tipsene funker, og hvorfor det de gjør nå ikke gjør det.

3. Innhold som beviser at du kan levere - Resultater, case studies, før/etter, ting som viser at metoden din faktisk funker.

Men her er greia...

Det holder ikke å bare vite disse typene. Du må vite:

• Hvordan balansere dem

• Hvilken rekkefølge de skal komme i

• Hvordan veve dem sammen i samme innlegg

• Hvordan tilpasse dem til DIN unike tilnærming

Og det... det er akkurat det vi dykker dypt ned i inne i Innholdsloungen.

Der lærer du ikke bare hva du skal poste, men hvordan du lager innhold som faktisk flytter folk fra "åh, interessant" til "jeg vil jobbe med deg."

Vil du slutte å lage innhold som bare underholder, og begynne å lage innhold som konverterer?

Bli med i Innholdsloungen her →